Sveitservilla kan være så mye mer enn bare et hviltmalt hus med en stor glassveranda. Villa Wessel er et godt eksempel på stilarten, i den form da den først kom til Norge.
Sveitserstil var populær i Norge mellom 1840 og 1920, en arkitektur i trevirke som opprinnelig var inspirert av byggeskikk fra Tyskland og Østerrike. Denne stilarten inntraff samtidig med nasjonalromantikken og skjøt virkelig fart da det var oppgangstid for industri og handel.
Sveitserhus er kanskje mest kjent som hvitmalte hus i oppført i resiverk. Men dette var først mot slutten av perioden. Først kom det laftede tømmerkonstruksjoner, med kontrastfarger på bærende og dekorative elementer. Et sveitserutbygg (også kjent som bislag) var faktisk ofte malt i tre farger for å fremheve detaljene. Villa Wessel er et godt eksempel på hvordan de første sveitserhusene så ut.
Typiske for sveitserhus var saltak med lange takutstikk. Taksperrer og bærebjelker var synlige og med utskjæringer. Etasjeskille, vindusomramming, søyler og rekkverk var forseggjorte med profiler og avfasinger. Grunnmuren var høy og godt synlig over bakken, med et romslig og anvendelig kjellerrom. I Villa Wessel har vi en flott potetkjeller – komplett med ‘potetvindu’.
På denne tiden fikk man også krysspostvinduer som var større enn tidligere for å slippe lys og luft inn i huset. Likeledes var det høyt under taket inne. I Villa Wessel har vi 2.90m under taket og vinduet måler 1.90m inkl. karm. Åpne verandaer med mye snekkerglede også et typisk kjennetegn for sveitserhus.
Vi har også funnet ut at en av snekkerene som var med å bygge Villa Wessel (og som kanskje var ansvarlig for alle de flotte utskjæringene) var Per Eriksen Lillevold (1865 – 1928). Signaturen hans er funnet både rundt en dørkarm og i det flotte verandautbygget mot syd. Født Eriksen så vokste Per opp i Eltdalen, i nærheten av Halvor Halvorsen. Senere stiftet han familie og flyttet til Lillevoll, derav etternavnet. Lillevoll ligger som nærmeste nabo til Mora Gård mellom Jordet og Innbygda. Han står oppført i folketellingen som snekker og gårdbruker. Han må ha vært rundt 40 år og en erfaren håndverker da han var med å bygge på Nyjordet. Sønnen til Per, Eyvind Lillevold (1894 – 1978), var kjent lokalhistoriker som også har jobbet mye med Trysil-boka (bygdebøkene i kommunen).
En av de tre verandaene i typisk sveitserstil på Villa Wessel – dette var den gamle landhandleri inngangen.
Det er dessverre ikke mange hus igjen av denne typen i sin originale stand; laftet sveitserhus, rikt dekorert med utskjæringer og stikketak, der alle dører og vinduer er originale. Huset fremstår som sjeldent autentisk – og et flott eksempel på den lokale byggeskikken i Trysil rundt århundreskifte.
Kilde: Wikipedia/sveitserhus
Det er sjeldent flotte utskjæringer hos dere, og spesielt artig når man trolig vet hvem som står bak dem.
Ja, det var veldig gøy å finne navnet til snekkeren. Man må da anta at det var ham da signaturen hans var inni dørkarmen ut mot verandaen og på innsiden i bjelkelaget mellom etasjene i utbygget. Det eneste jeg lurer på er om landhandleri inngangen er gjort av samme snekker. Den har liksom så helt egen stil. Men det er kanskje Lillevoll det også. Hvis vi hadde tatt det ned bit for bit så hadde vi kanskje funnet bekreftelsen der også.