Når en vil restaurere og tilbakeføre bygninger eller hele tun så kan kanskje en gammel branntakst hjelpe et godt stykke på vei.
Branntakster er tekniske bygningsbeskrivelser utført som grunnlag for forsikring i Norges Brannkasse. Det er hovedsakelig takstbrev tilgjengelig fra perioden 1870 frem til 1940. For Oslo, tidligere Kristiania og Aker finnes de i Oslo byarkiv. Og for resten av landet så er de lagret hos Riksarkivet.
Det vi gjorde var å ta en telefon til Riksarkivet som ba oss om å sende en forespørsel med gårds og bruksnummer per e-post. Vi fikk så tilsendt vår branntakst fra Riksarkivet på Hamar en ukes tid senere. Denne tjenesten var gratis.
I Riksarkivet på Hamar fant to branntakster for Villa Wessel, en fra 1900 og en fra 1905. En vesentlig endring på de fem årene var tillegg av et bryggerhus og at pakkhuset (kjent i dag som den skjeve løa i Jordet) var bygget på. Antall ildsteder i huset hadde også økt, fra 5 til 8. Du kan gjerne kikke gjennom en våre branntakster, ved å klikke på galleriet under.
Branntakst for Villa Wessel, datert 9.februar 1900.
Branntakstene var er grunnlaget for brannforsikring i Norges Brannkasse. I utgangspunktet var det bygninger, både boliger og ulike uthus og driftsbygninger man kunne forsikre med sitt veggfaste inventar. Hus ble målt opp og beskrevet med blandt annet hva slags materialer som var anvendt. Antallet dører og vinduer nevnes, likeså ildsteder og alt veggfast inventar.
For våningshus fortelles det om rommene var «panelede og malede» eller «tapetserede» og i nyere takster om vann og elektrisitet var lagt inn. Ved nytaksering var det alminnelig å ta bolighus først, deretter uthus og boder.
I noen få tilfeller er også stakittgjerder og flaggstenger tatt med. Dersom noen bygninger i taksten ligger langt fra de øvrige, for eksempel en husmannsplass, ei utløe eller ei gardssag, vil disse normalt stå sist i taksten.
Normalt vil også avstanden og retningen mellom bygningene og eventuell annen bebyggelse i nærheten være angitt. Dette kan gi oss muligheten til å rekonstruere tun.
På landsbygda var de fleste større gardsbruk i brannkassa, men mange mindre bruk mangler. Antakelig hadde eierne der ikke råd til å forsikre. Husmannsplasser var som oftest ikke forsikret.
Se mer om branntakst på www.arkivverket.no
Om du vil ta kontakt for å høre om det kan finnes noen branntakster på din eiendom så er telefonnummeret 480 55 666 og e-post post@arkivverket.no Husk å ha gårds og bruksnummer tilgjengelig – og lykke til!
Dette tipset er det nok mange som kommer til å sette pris på. Det var akkurat sånn, via en blogg, jeg først hørte om branntakst. Da var jeg ikke sen med å kontakte Statsarkivet i Tromsø, som veldig kjapt fant fram en fra 1907 og en fra 1917 til meg. Det var som en slags tidsmaskin. («,)
Ja, ikke sant, Maria! Veldig spennende å lese beskrivelsen av bygningene. 🙂