Spontak og sponstikking

Spontaket på Villa Wessel ligger pent og pyntelig, på rekke og rad, grånet og glemt under bølgeblikken. Det er modent for utskiftning så da vi ble invitert til spontak og sponstikkingskurs var vi ikke vonde å be!

Spon og stikker var en gang det alle skulle ha på sine tak. Materialene var lett tilgjengelige, med trær fra lokal skog. Og jobben ble gjort på dugnad i grenda; en sommer var det ditt tak, neste sommer så jobbet alle på naboens. Dette var i en tid da folk jobbet i skogen og særlig Trysil var viden kjent for sin skogdrift og kunnskapsrike tømrere og tømmerfløtere. I dag er spontak og sponstikking en håndverkstradisjon som er i ferd med å dø ut, der kun et fåtall spesialister kan kunsten. Og spontak blir i dag stort sett kun valgt ved restaurering av eldre bygg som museumsbygninger og stavkirker.

Spontak kan deles inn i følgende typer:

1. Bræde, fellesbetegnelse for spon som er kløyvd fra kubbe, uten videre utforming
2. Tilhogd spon, finnes i mange varianter, tilhogd med øks. Spontypen er den vi har på stavkirkene, derfor ofte kalt kirkespon.
3. Saget spon (fra 1700-tallet), saget på oppgangssag, kantved, omtrent 55cm lengder, og bredder fra 100-200mm. tykkelse rundt 25-32mm i nasen og 12-16mm i topp.
4. Stukken spon, stikker, (fra 1830) kløyvd radiært med sponkniv. 3-5mm tykk.
5. Høvlet spon, flis, (1860-) Produsert med sponokse og senere med mekanisk sponhøvel. 4-6mm tykk.
6. Shingel, saget spon (1870-) Bredde 80-110mm. 3-16mm tykkelse. Udekorert, kileskåret (lukelegging) eller jevntykk (sidesua).

På Villa Wessel har vi nummer 4, stikker. På kurset la vi 3 lags stikketak, men på Villa Wessel har vi bare 2 lag – Så da kommer det til a gå det enda raskere!

Vi har jo satt oss som oppgave å tilbakeføre Villa Wessel til original stand. Og da det allerede ligger spontak på huset så er det naturlig for oss å fortsette med det, på tross av hvilken arbeidskrevende prosess det kanskje er om en sammenligner med mer moderne alternativer. Men ikke bare synes vi at et spontak passer best til huset sånn rent estetisk men et naturlig tak laget av stikker fra lokal skog er også et miljøvennlig alternativ med lang levetid når det er utført skikkelig.

Hvordan en legger spontak er avhengig av region på grunn av klimaforskjeller. I følge håndverker tradisjon i Hedmark, som har et typisk innlandsklima (korte, varme somre og lange og harde vintre med det meste av nedbør i form av snø) så skal sponen ikke være for tykk og det skal komme mest mulig luft til, slik at stikkene får luft og kan lett tørke, også fra undersiden. Det at en ser dagslyset gjennom tekkinga blir regnet som en god ting.

Men tilbake til kurset. Vi hadde allerede lest i bøker og på internett om prosessen, så vi følte vi hadde en forholdsvis god forståelse. Men man får stadig inntrykk av hvilken vanskelig oppgave det er… Kurset, arrangert av Anno, Trysil Engerdal museum på Trysil Bygdetun, skulle vise seg å slu hull på myten om hvor tungvindt og vanskelig et spontak er.

Kurset var inndelt i tre dager. Dag 1 var et teorikurs med Arild Teppen og Lars Gunnar Muruåsen, der vi gikk gjennom lokal stikketaktradisjon, uttak av materialer, produksjon og legging av stikker. Kleppen var tydelig og kunnskapsrik men det kom også gode og interessante innspill fra andre kursdeltagere i salen, som tydelig også hadde god erfaring på området. På dag 2 dro vi til skogs for å finne materialer til stikker. Vi fikk en innføring i valg av tre, og hva enn skal se etter. Når det gjelder virket så er det såkalt «skillingsbark» som gjelder, men uveksterlig eller sturende trær som har en tykk, skjellet bark.

På dag tre ble det lagt stikketak. Vi fikk bryne oss på den fine Ljørkoia på Trysil Bygdetun. Vi sto på rekke og spikret. Det første laget var stikker som hadde 2/3 lengde, de neste to lagene hadde full lengde. Taket hadde altså trelags tekking. Hver stikke ble festet med kun en spiker. Det ble brukt 1,7 x 50 og 1,7 x 65 spiker fra Gryts Bruk. Ved spikring ble stikkene spikret i spikerslagene og ikke gjennom den stikken som lå ved siden av. Når en får dreisen på det så kan en person legge kanskje en kvm tak i timen, så så forferdelig tidkrevende er det egentlig ikke.

Her er også en kort video av stikkeproduksjon.

Tusen takk til Åge Broløkken ved Trysil og Engerdel museum for et flott kurs! Kanskje noe av det viktigste med kurset for oss er at vi nå ikke lenger tror at det å legge spontak og sponstikking er kun en kunst forbehold profesjonelle tradisjonshåndverkere. Med litt interesse (og stor fordel å være en smule nevenyttig) så er dette noe mange kan klare. Så nå håper vi å overtale familie og venner til dugnad neste sommer…

Hvis du har lyst til å finne ut mer om spontak så anbefaler å ta en titt på Bygg og Bevar sin side om tekking av tak med stikker. Eller stikk innom Trysil Bygdetun i sommer å ta en titt på Ljørkoia som har fått nytt og flott tak!